Metaanalyse av viktigheten av mosjon ved behandling av obstipasjon

Obstipasjon er en helseplage som reduserer livskvaliteten i betydelig grad for de som rammes [4], og som innebærer store økonomiske ringvirkninger (f.eks. på grunn av legebesøk og sykemelding). Vellykket behandling av obstipasjon er derfor av stor betydning.

Retningslinjene for behandling av (kronisk) obstipasjon anbefaler en behandlingsalgoritme i flere trinn. Det første trinnet består av livsstilsendringer (økt væskeinntak, mer mosjon, mer fiber i kosten). I andre trinn tas det i bruk laksativer som er reseptfrie legemidler, for eksempel bisakodyl, natriumpikosulfat og makrogol, men det tredje trinnet innebærer produkter som kun fås på resept [1, 4].

Flere studier har undersøkt hvilken virkning mosjon har på fordøyelsen til pasienter med obstipasjon, og disse studiene er nå oppsummert i en metaanalyse av Gao et al. [2]. Forfatterne identifiserte 9 studier (med totalt 680 pasienter) som undersøkte virkningen mosjonstrening har på obstipasjon. Sammenligningspopulasjonene fikk øreakupunktur, Maziren-tabletter (tradisjonell kinesisk medisin), undervisning om obstipasjon eller ingen behandling i det hele tatt. Det var stor variasjon i idrettsaktiviteter, men treningsformene besto hovedsakelig av aerobe øvelser (qigong og baduanjin, begge med asiatiske røtter) eller (mosjons)gange. Det var kun én studie som så på virkningene ved styrketrening.

Treningen besto av 60 til 420 minutter med trening per uke, i mellom 4 og 24 uker. Den relative risikoen (risikoforholdet, RR) for lindring av obstipasjon ble parameteren som ble valgt til å vurdere virkningen. Så hva viste analysen? 

På tross av de svært heterogene egenskapene ved mosjonstrening var resultatene likevel tydelige: Lindringen av obstipasjonen var forbedret for pasienter som hadde fullført fysisk trening, sammenlignet med sammenligningspopulasjonene. Virkningen ble imidlertid kun observert etter aerob trening (der RR var 2,42 i favør av treningsgruppene). Til sammenligning hadde anaerob trening ingen effekt (RR på 0,85). Dersom de to treningsformene ble kombinert, var RR likevel på 1,97. Mosjonstrening later dermed til å være gunstig for å lindre obstipasjon, og aerob trening i minst 140 minutter per uke viste best effekt. Noen av disse studiene vurderte også parametere som vitalitet, velvære og livskvalitet, og også her hadde mosjonstrening en positiv effekt.  

Så hva innebærer disse resultatene for daglig praksis? Hva betyr egentlig de målte RR-verdiene? Ta en titt på dette eksempelet: La oss si at 10 pasienter lider av obstipasjon. Da vil kun 5 pasienter få lindring fra mosjonstrening, selv om de har trent i mellom 4 og 24 uker (se figur 1, venstre panel).  

I henhold til de gjeldende retningslinjene [1, 4], omfatter det første behandlingstrinnet for obstipasjon livstilssendringer (trening, væsketilførsel, fiber), og hvis det ikke virker, brukes det laksativer (som makrogol, bisakodyl, natriumpikosulfat). To kliniske studier (der legemidlene bisakodyl eller natrium ble sammenlignet med placebo) viste at begge disse legemidlene var effektive, trygge og godt tolerert i behandlingen av obstipasjon. For eksempel: Omtrent 70% av pasientene som tok natriumpikosulfat, og 90% av de som brukte bisakodyl, hadde tarmbevegelser i løpet av de første 24 timene etter inntak [3, 5 i tillegg til «arkivdata», Sanofi Aventis Deutschland GmbH; figur 1, høyre panel], og lindringen av obstipasjonssymptomene ble registrert i løpet av hele varigheten av studien (4 uker for hvert kasus).  

Konklusjoner: Ifølge Goa (2019) har mosjonstrening over flere uker hatt en positiv effekt på obstipasjon for omtrent halvparten av mosjonistene. Laksativer som inneholder legemidlene bisakodyl eller natriumpikosulfat, lindrer vanligvis symptomene i løpet av den første dagen etter inntak for opptil 90% av pasientene.  

_{Interessekonflikt: T. Weiser og S. Landes er ansatt i Sanofi. 
Opplysningsplikt: Publisering finansiert av Sanofi Aventis Deutschland GmbH.}